Skvallerkål

Elsk den eller hat den. Jeg gjør altså det siste! INGEN tvil om at jeg sitter inne med mye hat til denne utrolige lite elskverdige grønne planten som vokser overalt (føles isåfall slik..) Dette var noe som jeg kan minnes vokste i veikanten nordafor. Men ikke i hagen og på plenen som her.

Wikipedia har denne informasjon om skvallerkål:
Skvallerkål (latin. Aegopodium podagraria) er en flerårig plante i skjermplantefamilien, som blir 30-100 cm høy og har hvite blomster i skjermer. Stilken er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Bladene sitter på en forgrenet bladstilk i grupper av oddetall, ofte 3 eller 7 blader. Bladene er lansettformede og svakt taggete.
Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. De underjordiske røttene er omfattende og lar seg vanskelig utrydde. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. Den er relativt vanlig i Norge i lavlandet, og går opp til omlag 750 m.o.h. I nord-Norge finnes den bare svært spredt.
Skvallerkål er en spiselig plante, de unge bladene er gode i salat eller i omelett. I gamle dager ble omslag av planten brukt mot podagra, derav plantens latinske navn.

På Klikk fant jeg denne informasjon om hvordan å holde skvallerkål i sjakk:

1. Grave: Å røske et bladpar opp av jorden er ikke nok, en rotbit vil sannsynligvis sitte igjen. Du må grave deg ned til 20 cm dyp jord, slik at du kan spa opp en større jordklump. Deretter går du nøye igjennom klumpen, og luker forsiktig ut alle delene før du legger jorden på plass igjen i bedet. (Hadde jeg begynt med dette, hadde jo ikke plenen sett ut.. men på den andre siden, kan det bli verre enn den er??)

2. Fjerne: For å fjerne skvallerkål som vokser innimellom blomster, gjerne midt i planteklumpen, må du grave opp hele planten. Legg den forsiktig på siden, og grav ut skvallerkål-delene fra undersiden av planten. Du kjenner igjen de kraftige hvite røttene. En liten håndkultivator er et kjekt verktøy. (Er veldig spent på om vi har fått bort det meste fra blomsterbedet. Blir til å hyle heftig høyt om de dukker opp i bedet igjen.)

3. Legge brakk: Har du store områder med nesten bare skvallerkål, for eksempel der du har drømt om en plen, lønner det seg å legge jorda brakk med svart, tykk plast eller et tykt lag avispapir en sesong. Alternativet er å sprøyte med ugrasmiddel, men da bør du gjøre det når bladene er unge og planta i god vekst. (Er vel bare å legge utover søppelposer.. går vel noen ruller på dette ;))

4. Jevn og hard klipp: Klipp ned skvallerkålen, og ta nye blad når de er ørsmå. En metode som tar tid og krever nøye oppfølging for å lykkes. Dette skal langsomt utarme planten (forstyrrer fotosyntesen). (Denne metoden skal jeg IKKE gå løs på.. greit det med klippingen, men å ta alle nye bladene? Har ikke SÅ mye fritid til overs..)

5. Sprøyte: Kommer du ikke til skvallerkålen fordi den vokser iblant tette busker og kratt, eller innimellom røtter på andre planter du ikke kan grave opp, er siste utvei sprøytemidler. Må du sprøyte kan det i felt med prydplanter være lurt å bruke en fille med middelet til å smøre på skvallerkålen med, slik at du treffer bare ugresset og ikke prydplantene. (Tror det er dette alternativet som blir gjort her med tiden. Legge alt dødt ett år.)

De av dere som har bestemt dere for å elske denne planten, kan bruke den til :

I mat: Bruk planten (kokt) i stedet for spinat, eller unge blader i salaten. Kan også brukes som stuing. Eldre blad er bitre, så bruk bladene som kommer opp i mai.
Medisinsk: Brukes innen homeopatien for reumatisme. Kan brukes utvortes for brennsår, hemorroider m.m.

Dette fungerer ikke i følge nettsiden Klikk

Plante andre planter for å holde skvallerkålen nede
Skvallerkålen gir blaffen i hvor tett du planter, og baner seg vei gjennom de andre plantenes røtter. Den 'graver' seg rundt hindre, da rotsystemet nærmest er 'uendelig' slik at stein, papp, plast og liknende er alltid et midlertidig hinder som tilsynelatende kan se ut til å fungere en stakket stund.

Dekke jorden noen uker
.. er for puslete for skvallerkålen. Jorden må ligge brakk (med godt lyshemmende dekke som tykk plast e.l.) i minst 1-2 år for at den er borte. Du kan allikevel ikke være sikker på at alt er dødt.

Grave i det øverste jordlaget
Du bryter opp ugrasets røtter hvis du graver over de lettbrekkelige røttene, og den spres enda mer. Det eneste saliggjørende er å grave dypt og grundig. Bruker du spade, er det veldig fort gjort å skjære i stykker røttene. Bruk greip.

Konklusjon min etter dette er isåfall at det som må fungere best må være å sprøyte alt sammen. Og IKKE få feks stauder fra andre, som kan ha skvallerkål i sin hage. De trenger ikke å ha så mye som feks oss for at det skal spre seg. Så vær forsiktig med det, visst du vil unngå å få en ny "venn" i hagen.

Oppskrifter med skvallerkål i: (Fant de på denne nettsiden)

SKVALLERKÅLGRATENG
- If you cant beat them - eat them!

2 liter skvallerkål
1 liter vann
2 ss smør
litt buljong
osteskiver

Kok skvallerkål i vannet, ta den opp og la renne av. Ha skvallerkål, smør og buljong i en panne og la det putre til væsken er fordampet. Legg ost på toppen. Gratiner under grillelementet i stekeovn eller mikrobølgeovn. (Retten også bare ligge og putre over kokeplaten med ost på toppen). Når osten er smeltet eller blitt gylden er maten klar - legg over på en brødskive, og nyt!

Suppen:
150 gr skvallerkål
150 g nesle

Neslen forveller du - kast vannet.
Ta neslen til side.
Hakk alt det grønne
Surr hvitløk og sjalottenløk i pannen
Hell alt i en kjele og tilsett 1 liter vann
Buljongterning etter smak.
Meljevning av vann og mel som du heller i.
Kok i 10 min og gjerne en fløteskvett på slutten.
Salt og pepper.

Det var to oppskrifter til de som ønsker å bruke skvallerkål i mat. Selv skal jeg fortsette å irritere meg over den. Og glede meg til vi skal sprøyte den.